Alle som jobber i barnehage kan tidvis oppleve høyt lydnivå, men kan lydnivået bli så høyt at man kan få hørselsskade av å jobbe i barnehage?
Bedriftslege Steffen Roth i PBL Mentor Bedriftshelsetjeneste mener risikoen for varige hørselsskader er lav, men dette betyr ikke at lydnivået i barnehagen ikke kan gi fysiske eller psykiske plager.
Hørseltap oppstår dersom støy har skadet sneglehuset i det indre øret. Folkehelseinstituttet sier at langvarige kraftige støybelastninger over 80-85 desibel, eller veldig høye og kortvarige lydimpulser, kan gi permanente hørselsskader.
I Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI) sin rapport om sterk støy fra 2019, oppgir 15 prosent av barnehagelærere og 19 prosent av barnehageassistenter at de er utsatt for sterk støy i minst en fjerdedel av arbeidsdagen.
Lav risiko, men ubehagelig
Rapporten viser at barnehagestøy kan ligge på rundt 80 desibel. Risiko for å utvikle støyrelatert hørselstap i barnehage er lav, men høyt lydnivå kan oppleves ubehagelig og mentalt belastende
− Det er gjort flere studier og støykartlegginger i barnehager i Norge. Man har konkludert med at selv om det til tider forekommer noe støy i barnehager, er hørselen til barnehageansatte normal. Det vi derimot kan se, er at noen barnehageansatte kan oppleve barnehagestøy som plagsom. Dette kan i noen tilfeller gi fysiske eller psykiske plager, sier Roth.
Les også: god lyd i barnehagen
Vurdering av støyskade
For at man skal vurdere en støyskade, må det foreligge en impulslyd over 130- 140 desibel.
Folkehelseinstituttets eksempler på impulslyder er smell fra eksplosjoner, slaglyd, skudd fra gevær, spikerpistol og lignende.
− Det er mange faktorer som spiller inn på om det faktisk oppstår en skade i høreorganet vårt, og det vil variere fra person til person. Om man mistenker en støyskade, er det nyttig om man kan relatere dette til en enkelt eller flere hendelser. Bakgrunnsstøy og lydtretthet er ikke det samme som støyskade. Selv om du over tid kan oppleve å bli sliten av lyden, er det ikke det samme som en permanent skade, sier Roth.
Trenger ikke være permanent
Han forteller at det finnes flere måter å finne ut om det foreligger en støyskade:
− Den enkleste er å påvise forandringer i høreterskelen med et audiogram, en såkalt hørselstest. Dette utføres ofte av audiografer eller annet helsepersonell. Man kan ut ifra en slik undersøkelse vurdere typen av en mulig støyskade. Støyskader er delt inn i flere kategorier, hvorav noen som påvises slett ikke trenger å være permanente, sier han.
Mistanken om skade styrkes ved at man oppfatter lyd som smertefull, eller har dottfølelse i utsatt øre, etter en hendelse. Fastleger kan ved behov, utføre hørselstest og henvise videre til vurdering hos spesialist.
Flere kontroller over tid
Høy lydeksponering må meldes og følges opp som avvik i barnehagens internkontrollsystem. Har du mistanke om arbeidsrelatert hørselskade, bør du kontakte din fastlege for kartlegging og vurdering av årsakssammenheng.
For å få dette godkjent som en arbeidsrelatert hørselskade, må man gjennomgå flere kontroller over tid, og man må også innom spesialisthelsetjenesten.
Råd om veien videre kan bedriftshelsetjenesten bistå med.
Har du spørsmål? Ta kontakt med oss!