Lyd er et tema som opptar mange ansatte i barnehagene. God planlegging og organisering av barnehagedagen kan bidra til å redusere støynivået og gi gode lydforhold i barnehagen.
Alle som jobber i barnehage, jobber med støyreduserende tiltak hver eneste dag, sier HMS-rådgiver Sølvi Mellingen i PBL Mentor Bedriftshelsetjeneste.
Hun forteller om tiltak som inndeling i grupper, planlegging av måltider og garderobesituasjoner, samt å sørge for gode overgangssituasjoner, kan bidra til å redusere lydnivået.
Organisering av lekemiljø
– Vi i PBL Mentor Bedriftshelsetjeneste har fokus på barnehagen som en arbeidsplass, og vår anbefaling til personalet er å skille arbeidsoppgaver som generer lyd fra mer stille arbeidsoppgaver som krever konsentrasjon. Det anbefales også at personalet organiserer lekemiljøet slik at stille lek skjermes fra mer aktiv lek, sier Mellingen.
− Ikke bare det. Det reduserer ofte også stressnivået hos de voksne. Jo bedre planlegging og organisering – desto bedre løser man oppgavene i løpet av dagen og du kan senke skuldrene, fortsetter hun.
Barnehagens fysiske utforming har også stor betydning. Takplater, gulvbelegg, vegger og store vindusflater påvirker etterklangen i bygget. Det gjør også innredningen.
− En hovedregel er at myke materialer med struktur, demper lyd bedre enn harde og glatte materialer. En malt gipsplate i tak eller på vegg er et eksempel på materiale som demper lyd svært dårlig, sier Mellingen og kommer med anbefaling:
− Spør leverandører om lyddempende egenskaper, når dere velger materialer i barnehagen.
Ta vare på hørselen din
Definisjonen på støy er uønsket lyd. Lyd kan måles og tallfestes i desibel, men den oppfattes forskjellig fra person til person. Høy musikk kan oppleves som helt topp, mens en dryppende kran nærmest kan drive en til vanvidd.
I Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI) sin rapport om sterk støy fra 2019, oppgir 15 prosent av barnehagelærer og 19 prosent av barnehageassistenter at de er utsatt for sterk støy i minst en fjerdedel av arbeidsdagen. Sterk støy er i spørreundersøkelsen definert som at man må stå inntil hverandre og rope for å bli hørt.
Kontinuerlig eksponering for støy over 80 til 90 desibel øker risikoen for hørselsskade. Rapporten viser at barnehagestøy ligger på 80 desibel. Risiko for å utvikle støyrelatert hørselstap i barnehage er lav, men høyt lydnivå kan oppleves ubehagelig og mentalt belastende.
− En eksponering man skal være oppmerksom på, er høye skrik rett i øret. Unngå å trøste barn som skriker ved å løfte dem opp på skulderen slik at de skriker rett ved øret ditt. Det er like mye trøst i å sitte på fang. Det reduserer også støyeksponeringen din vesentlig, sier Mellingen.
Bedriftslege i PBL Mentor Bedriftshelsetjeneste, Steffen Roth, sier det finnes flere måter å finne ut om det foreligger en støyskade.
− Den enkleste er å påvise forandringer i høreterskelen med et audiogram, en såkalt hørselstest. Dette utføres ofte av audiografer eller annet helsepersonell. Man kan ut ifra en slik undersøkelse vurdere typen av en mulig støyskade. Støyskader er delt inn i flere kategorier, hvorav noen som påvises slett ikke trenger å være permanente, sier Roth.
Høy lydeksponering må meldes og følges opp som avvik i barnehagens internkontrollsystem. Ved mistanke om arbeidsrelatert hørselskade, bør du kontakte din fastlege for kartlegging og vurdering av årsakssammenheng.
Høyt lydnivå fra lekende barn
Tall fra Nasjonal overvåking av arbeidsmiljø og -helse (NOA) viser at 21 prosent av barnehageansatte opplever høyt lydnivå knyttet lekende barn.
− Under pandemien ble det pålagt å organisere barna i mindre grupper. Mange økte da utetiden betydelig. Erfaringer fra barnehager viser at dette var en organisering av hverdagen som, i tillegg til å medføre mindre smitte, også medførte mindre støyeksponering, sier Mellingen.
Noe av forklaringen på dette er at det ikke er vegger ute som skaper etterklang av lyd. Ute holder vi dessuten ofte større avstand til hverandre.
Enkelt å kartlegge og risikovurdere
For å finne frem til de gode støyreduserende tiltakene for din barnehage, er kartlegging og risikovurdering en god metode.
PBL Mentor Bedriftshelsetjeneste har utarbeidet et enkelt skjema for kartlegging og risikovurdering av lyd og støy i barnehager. Skjemaet benyttes i bedriftshelsetjenestens kurs, og det er også tilgjengelig for alle medlemsbarnehager i PBL som ønsker å benytte det.
− Skjemaet hjelper avdelingene med å beskrive sine støyreduserende tiltak knyttet opp til aktivitetene i løpet av barnehagedagen. I risikovurderingen får man sortert ut hva som fungerer godt på avdelingen og hva man eventuelt ønsker å gjøre annerledes. Metoden bidrar til et nytt blikk på organiseringen og fokuserer på den enkeltes mulighet til å påvirke lydnivået, sier Sølvi Mellingen.
Barnehager som bruker PBL Mentor HMS kan også dokumentere risikovurderinger for støy direkte i systemet. I PBL Mentor HMS finner dere også en rutine med gode tips til organisatoriske, pedagogiske og fysiske tiltak i barnehagen.
Ønsker barnehagen kurs om støy?
PBL Mentor Bedriftshelsetjeneste tilbyr kurset «Støy i barnehagen».
Kurset skal gi deltakerne grunnleggende kunnskap om støy og helse. Det skal sette barnehagen i stand til å finne gode støyreduserende tiltak, og det er tilpasset forholdene i barnehagen. Kurset gir også barnehagen enkle verktøy for å starte opp arbeidet med risikovurdering av støy som arbeidsmiljøfaktor.
Kurset kan fint avvikles på ettermiddag og kveldstid eller i forbindelse med planleggingsdag i barnehagen.